cis-mol
Cis-mol, se Cis.
Cis-mol, se Cis.
mol op. 20, 1831-32; nr. 2 b-mol op. 31, 1837; nr. 3 cis-mol op. 39, 1839; nr. 4 E-dur op. 54, 1842 Sonate nr. 1 c-mol op. 4, 1828; nr. 2 b-mol op. 35, 1839 (3. sats
mol og C-dur op.59; de sene kvartetter Es-dur op. 127, B-dur op. 130, cis-mol op. 131, a-mol op. 132, B-dur (Große Fuge) op. 133 og F-dur op. 135 Trioer for klaver, violin og
tonen, der ligger et halvt tonetrin under D, dvs. ♭ for D og enharmonisk lig med Cis. Tonen er grundtone i Des-dur og des-mol, der som regel erstattes af cis-mol. Læs mere i Den Store Danske klassisk musik
mol (nr. 1), 1842 Sinfonie capricieuse D-dur (nr. 2), 1842 Sinfonie singulière C-dur (nr. 3), 1845 Symfoni Es-dur (nr. 4), 1845 Violinkoncert cis-mol, 1820 Klaverkoncert D-dur, 1855 Elfenspiel, 1841 Ernste und heitere Grillen, 1842 Erinnerung
E-dur, inden for musik durtoneart med e som grundtone og kryds (♯) for f, c, g og d; paralleltoneart til cis-mol.
tone i en dur- eller moltoneart, som alle andre toner orienterer sig imod, tonikatonen; det er denne tone, der giver navn til tonearten, fx C i C-dur, Cis i cis-mol. 3) Den dybeste tone i en tertsopbygget grundakkord.
er Ludwig van Beethovens op. 27 nr. 2 i cis-mol for klaver, komponeret i 1801. Tilnavnet skyldes digteren Ludwig Rellstab, 1799-1860.