Universitetsbiblioteket i Oslo, der blev grundlagt i 1811, virkede fra 1815 til 1997 tillige som Norges nationalbibliotek. Derefter har den hidtidige biblioteksbygning fra 1913 været hjemsted for Nasjonalbiblioteket, mens Universitetsbiblioteket er flyttet til en nybygning på Blindern. En afdeling af Nasjonalbiblioteket, bl.a. med sikringsmagasiner i fjeldet, har siden 1989 fungeret i Mo i Rana.

Universitetsbiblioteket i Trondheim er opstået ved samordning af bibliotekerne ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (grundlagt 1760), Norges tekniske høgskole (grundlagt 1910) og Norges Lærerhøgskole (grundlagt 1922). Universitetsbibliotekerne i Bergen (1948) og Tromsø (1968) bygger på de siden hhv. 1825 og 1872 bestående museers biblioteker.

Af andre højere læreanstalters biblioteker er de vigtigste Norges landbrukshøgskoles bibliotek i Ås og Norges Handelshøyskoles bibliotek i Bergen. Samordnende organ for forskningsbibliotekerne er Riksbibliotektjenesten, som ledes af riksbibliotekaren.

Folkebiblioteker

På folkebiblioteksområdet indtog Norge omkring 1900 en førende stilling i Norden pga. Haakon Nyhuus' reorganisering af Det Deichmanske Bibliotek. Senere var en anstrengt økonomi belastende for Norges folkebiblioteker. Biblioteksloven af 1935 pegede dog fremad, og 1947 blev det obligatorisk for kommunerne at opretholde biblioteker. Centralbiblioteker (fylkesbiblioteker) findes i alle 19 fylker. Centralinstans for folkebibliotekerne er Statens bibliotektilsyn, ledet af bibliotekdirektøren.

Læs mere i Den Store Danske

Kommentarer

Kommentarer til artiklen bliver synlige for alle. Undlad at skrive følsomme oplysninger, for eksempel sundhedsoplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer, når de kan.

Du skal være logget ind for at kommentere.

eller registrer dig